Unge stemmer som vil bli hørt: "Vi trenger en sjanse!"
- By Laila Mjeldheim
- Aug 5
- 3 min read
BJERKE: Med mopp i hånda og løpesko i sekken representerer 19 år
gamle Daniel Fikre Yesus Debesay den arbeidskraften Norge ikke tør å
satse på – men som samfunnet ikke har råd til å ignorere

-Jeg leverte inn en hel haug av jobbsøknader, men jeg fikk ikke et eneste intervju.
Ordene kommer fra den unge sprinteren og renholderen med røtter fra Eritrea og oppvekst i Oslo. Daniel Fikre Yesus Debesay, er ikke alene – over 111 000 unge står nå
uten jobb eller utdanning i Norge. NAV slår alarm og mener at unge må få sjansen – Regjeringen har lansert ungdomsprogram, men veien fra tiltak til jobb er lang.
Med renholdsbøtte i én hånd og stoppeklokka i den andre, står han foran inngangen på Årvoll Borettslag, hans første faste jobb. Her bygger 19 år gamle Daniel seg opp – både
som idrettstalent og i fremtidig jobb. Daniel vokste opp med fotball på barneskolen, men en kommentar fra treneren til kompisen endret alt: “Han sa jeg var rask – så jeg prøvde
sprint.” Og han løp. Fort. Rett inn i friidrettsmiljøet på Stovnerbanen og videre inn i arbeidslivet.
-Jeg er super glad for å endelig ha fått en fast jobb, og for at arbeidsgiveren min løfter meg fram og ser kvalitetene mine, sier 19-åringen, som slet seg gjennom et
krevende arbeidsmarked. Daniel peker på en skjult skatt: Norges unge og underbrukte arbeidskraft. -Mange unge har høy digital kompetanse, kan flere språk, og har arbeidsvilje – men blir oversett fordi de mangler ‘arbeidserfaring.’ Han mener att ;noen må slippe de unge til.”
Fra Stovnerbanen til borettslag
Livet handler ikke bare om å løpe fort, for Daniel er like komfortabel med mopp og spray som
med løpesko. Faren hans som er avdelingssykepleier på Stovnerskoghjemmet kjenner godt
sønnens nåværende arbeidsgiver. -Når pappa han om om det fantes jobb til meg der, fikk jeg
raskt tilbud om jobb i Renhold Bjerke. Jeg trives supergodt, sier han.
Nå har han renholdsansvaret for flere borettslag og forteller at han får positive tilbakemeldinger
fra både styret og beboerne.
Ole Andresen som sitter i styret i borretslaget, nikker og ser på Daniel, han bekrefter at
kundekontakten og oppfølging står meget høyt nå etter at de byttet renholdsselskap. –
Andresen forteller at det nå gis god tid for å gjøre ting ordentlig og legger til- Det er ikke min
jobb å fly hver uke å sjekke at 29 oppganger er rene. Derfor føles det trygt at Daniel og de
øvrige i selskapet er opptatt av god oppfølging. -Jeg kan endelig senke skuldrene, sier han
storfornøyd. -Jeg mener så absolutt at unge skal få slippe til på arbeidsmarkedet og bidra med
det de kan, uttrykker Andresen og ser på Daniel. Før de fortsetter å prate om en tydelig felles
interesse, nemlig friidrett.

Sprint med mopp – kampen for en sjanse
Daniel kombinerer fysisk arbeid i trappeoppgangene med trening, nå får han solid erfaring
innen renhold, kunderelasjoner og samtidig fortsette med friidrett. -Jeg vil vokse med jobben,
ikke bare utføre den.
Hvorfor tror du det er vanskelig for unge å komme inn i arbeidslivet? Han ser meg inn i
øynene og blir alvorlig- Det er mange som ikke slipper til på grunn av at de har utenlandske
navn og her mener jeg at flere må endre tankegangen sin. "Arbeidsgivere må slippe folk til, la
folk prøve, å feile" -Vi unge har digital kompetanse, mange snakker flere språk som er en fordel
i møter med kunder – og mange vil virkelig jobbe,” sier Daniel.
-Det er ikke verdensrekorder som driver meg – det er følelsen av å løpe, mestre og kjenne på
selvtillit å sette mål , og nå de. - Det er viktig å se muligheter i møter med mennesker. -Sprinten
er individuell, men treningen er kollektiv:
“Du ser én person på banen, men det er et lag bak" ;Trenere, kamerater, supportere.” Med både idrettsbakgrunn og serviceerfaring ønsker Daniel å utvikle seg videre – og trives nå i en jobb hvor han kan bidra, lære og vokse..
-Daniel snører skoene og smiler, han er klar til å løpe videre.
Comments